Vi kjører på en grusvei i Caconde, på grensen mellom staten Sao Paulo og Minas Gerais. Rundt oss er det irrgrønne frodige trær og blomster i lilla og himmelblått. Sommerfugler vimser inn og ut av regnskogen over den rustrøde jordveien. En vakker scene vi gjerne skulle beundret, om det ikke hadde vært for at vi må ha fullt fokus på det som kanskje må være en av Brasils mest humpete veier: Rundt hver sving gjemmer det seg en stein eller et hull vi må unngå.

Den lille leiebilen klarer imidlertid strabasene overraskende godt og vi har ingen planer om å gi opp. For på toppen av «humpetittenveien» ligger kaffegården Facenda Boa Vista do Engano. Her produserer Roberta Bazilli spesialkaffe det går gjetord om.

Vel fremme er utsikten i seg selv verdt hver hump. Fra det sjarmerende hvitmalte kårhuset er det 360 graders utsikt til rullende åser med kaffebusker, innrammet av tett atlantisk regnskog. En lokal legende sier at ånden til Robertas oldefar fremdeles våker over området, og det er ikke så vanskelig å føle seg litt overtroisk i denne settingen.

I dag brukes huset imidlertid til kaffebrenneri. Roberta har også en liten kaffebutikk og oppsett for kaffesmaking her. Denne dama er nemlig ikke en helt typisk kaffebonde. I tillegg til å produser kvalitetskaffe, er gårdbrukeren sertifisert Q-grader (som en av få kvinnelige bønder i Brasil) og utdannet kaffebrenner. Hun holder også kurs på gården. Da er det greit at det ikke er langt å gå til jobb; Roberta og sønnen hennes bor alene i et nybygd hus litt lenger oppe på fjellsiden.

-Jeg er femte generasjon kaffedyrker, så kaffe er rett og slett en del av mitt DNA, kommenterer Roberta. Men hun innrømmer at hun på et tidspunkt var på vei til å velge bort kaffen.

-Da jeg var ferdig med grad på universitetet i «hospitality management», ønsket jeg egentlig å etablere et hotell her for å ta imot turister. Faren min insisterte imidlertid på at jeg skulle konsentrere meg om kaffen og heller tilføre verdi til det vi hadde. Det var da jeg bestemte meg for å studere spesialkaffe. Det tok ikke lang tid før jeg forelsket meg i denne utrolige verdenen av bønner! Siden 2005 har jeg tatt meg av produksjon, foredling, brenning og markedsføring av spesialkaffe, forteller hun. Det betyr at en stor del av livet handler om kaffe:

-Jeg deler tiden min mellom å være Theos mamma og kaffeprodusent. Det er de to største lidenskapene i livet mitt! Og å fortsette familietradisjonen har vist seg å bli et veldig givende oppdrag.

Roberta sier at hun får stor tilfredsstillelse av å se poengsummene til hver kaffe hun produserer: -Det handler om å vite at det jeg gjør fungerer og at jeg er på rett vei! Det ligger mye positivitet i disse poengene, og jeg blir stolt av å produsere en kaffe med en smak jeg vil ha mer av! Kaffen min er full av historie, engasjement og kjærlighet! Og jeg tror folk merker alt dette i koppen! sier hun.

Den høye poengverdsettingen er nok også en av grunnene
til at Robertas kaffe ved to anledninger har blitt valgt ut til å bli servert til paver på offisielt besøk i Brasil.

Men kaffeproduksjon er ikke helt uten utfordringer. Som i Europa, er det å finne arbeidskraft i de travle periodene ikke alltid lett - Den absolutt største utfordringen jeg har er å få tak i nok arbeidskraft. For hvert år blir det færre tilgjengelig!

Hun håper flere forbrukere velger å sette av noen ekstra kroner til å kjøpe spesialkaffe.

-Gjør de det, får de en kaffe som er stappfull av antioksidanter som gir mange helsefordeler. Og bak den spesielle kaffekoppen er det mange år med dedikasjon, historie, kjærlighet og omsorg. For meg er det også vesentlig å ta vare på miljøet Her på eiendommen har vi allerede nøytralisert karbonutslippet og er på null! Vårt engasjement i bærekraft og natur har alltid vært og vil alltid være en av grunnpilarene våre, påpeker hun.

Kaffebonden forteller at hun for eksempel har klart seg helt uten ugressmidler i flere år.

-Vi har en agronom som følger oss hele året, og det er et svært viktig tiltak. Jeg kan ikke være helt økologisk, men jeg har ikke brukt ugressmiddel på 3 år! Jeg gjør all ugrasbekjempelsen med vipping. Det er dyrere, men jeg tror det lønner seg hvis vi tenker på helse og kvalitet!
Gjødslet vårt er laget med organisk mineral og jeg bruker all kaffehalmen i åkeren også!

På spørsmål om det er utfordrende å være kvinne i et mannsdominert yrke i Brasil, svarer hun ærlig at dette alltid har vært en utfordring

-Men det har aldri plaget meg! Jeg er ikke en kvinne som heiser det feministiske flagget, men jeg tror rett og slett at jeg erobrer rommet mitt gjennom det velutførte og nitide arbeidet jeg gjør!

I fremtiden håper Roberta å eksportere mer kaffe til
Norge!

-Og så jeg vil veldig gjerne besøk landet i nær
fremtid!